To pinschergutter

Rattenjäger Jolly Junior & Gangland Wolfrider's Bearclaw

Jonas

N UCH Rattenjäger Jolly Junior

Født: 13.08.05

Høyde: 49 cm

Vekt: 17 kg

HD-fri, B

Øyelyst: PHTVL/PHPV, grad 4-5 på venstre øye og grad 2 på høyre. Ikke medfødt, bortoperert, katarakt på venstre øye, som følge av den høye graden av PHTVL.

Dilute gen: dD

Bitt: Korrekt og fulltannet (alle melketennene ble felt naturlig og uten hjelp)

Vaksinasjonsreaksjoner: Ingen (Ble vaksinert med full dose)

Øresplitt: Ingen

Titler: Norsk Utstillingschampion

Jonas er blind og vil dessverre ikke bli brukt i avl pga hans øyediagnose, han ble 26.05.09 kastrert pga kronisk prostatitt.

*          *          *

STAMTAVLE:

KULLSØSKEN:

*          *          *

Jonas er en PINSCHER av beste sort, og det på alle måter!:) Det var litt tilfeldig at vi oppdaget denne rasen da jeg måtte lete etter et kompromiss. Jeg hadde hele livet tenkt at jeg skulle ha en stor hund, mens Bård helst ikke ville ha hund i det hele tatt. Det var ikke aktuelt for meg med en liten hund, og Bård ville ikke ha noe med mye pels og lukt. Så var det jo også viktig å finne noe med de egenskapene jeg ønsket i en hund og personlighet som Bård kunne godta. Etter mye fram og tilbake mellom forskjellige raser kom vi borti pinscheren, og da var det bestemt. Vi har ikke angret ett sekund, helt klart riktig valg!

Vi var i kontakt med Irene fra Kennel Rattenjäger sommeren 2005. Hun hadde et kull, men da vi skulle se på dem var den siste valpen solgt. Det må jo ha vært skjebnen, for ellers hadde vi ikke hatt Jonas den dag idag! Irene fortalte at hun hadde en annen tispe som ventet valper i august, og etter å ha sett foreldrene og snakket med tispens fôrvert var det avgjort. Gleden var stor da vi 13.08.05  fikk beskjed om at det var født 5 hanner og 2 tisper. Siden vi ønsket en stor hannhund, ble vi enige med Irene om at hun skulle plukke ut den hannen hun mente var mest lovende, og at vi skulle kjøpe den med avelsavtale, slik at hun kunne bruke den til ett kull dersom hunden ble så fin som hun håpet.

Det sto mellom to hanner, som begge skulle selges med avtale, men jeg klarte jo ikke velge, så det ble Irenes avgjørelse. Det ble bestemt at vi skulle ha "den grønne valpen". Jeg hadde allerede bestemt at jeg skulle ha en hund som het Jonas, etter en fantastisk flatcoated retriver jeg kjente, så nok en gang kan man jo begynne å lure...hunden vi endte med var jo fra kennelens J-kull...tilfeldig...?...nei, jeg tror ikke det asså...;)

Venteperrioden var lang, før vi fikk den lille valpen i hus, og jeg turte ikke glede meg for mye. Det hele var liksom nesten for godt til å være sant, og jeg var egentlig sikker på at noen skulle vekke meg og si at alt sammen bare var tull... Hadde tross alt ventet ganske mange år på dette, og endelig var tiden kommet! Da vi dro for å hente den lille var alt som i en tåkesky, nesten helt uvirkelig. Heldigvis var turen hjem til oss kort, og det gikk egentlig veldig greit. Litt hjerteskjærende gråt, da han forsto at mamma og søsknene var borte, men dette gikk over med en gang vi satt ham ned på gulvet i sitt nye hjem. Han freste rundt på gulvet, og var bare heeelt nydelig. Hadde egentlig tenkt at det bare var vi som skulle være sammen med ham de første dagene, til han hadde slått seg ordentlig til ro, men bestemor, bestefar og de to tantene måtte bare hilse på det nye familiemedlemmet, så de fikk så vidt treffe ham utenfor huset da vi skulle gå på do for kvelden.

Jonas var egentlig en engel å ha med å gjøre... Første natten var jeg ute med ham 10 ganger, men etter dette gikk det fort fremover! Jeg hadde fått med meg en fille fra Irene, som hadde ligget i valpekassen. Denne surret jeg rundt en klokke som jeg hadde i kurven til Jonas om natten. Tror han følte det betryggende å høre "hjerteslagene" og kjenne lukten fra søsknene.

Jeg hadde bare fri én uke fra vi fikk ham, og var meganervøs for hvordan det skulle gå når jeg måtte jobbe igjen. Lette høyt og lavt etter "dagmamma", men fant ingen i nærheten. Vi fikk ordnet det så Bård og jeg jobbet forskjellige skift, slik at det aldri var mange timer han måtte være alene i begynnelsen. Venner og familie var kjempe snille og hjelpsomme, og gikk innom for å lufte ham eller ta ham med til seg når de kunne. Jeg tror jeg hadde et blodtrykk nært skadelig nivå hele den første tiden, var så redd for at han skulle gråte og være redd der han lå helt alene. Men dette ble ikke et problem i det heletatt! Jonas lærte seg fort rutinene og har blitt en hund som går og legger seg i sengen sin for å sove med en gang han forstår at vi skal gå. Naboen sier at han bjeffer litt når hun ringer på, så hører hun at han går og legger seg igjen. Ellers kan hun ikke høre et knyst...

Takk og lov for at Irene vet hva hun driver med, for jeg visste akkurat hvordan hund jeg ville ha både utseendemessig og når det kom til personlighet...men jeg ante ikke hvordan jeg skulle finne dette i en valp som var så ung, at alle virket like... Jonas er alt vi ville ha, og mye mer. Flott å se på og snill som dagen er lang. Han er umulig å irritere på seg, og selv om man egentlig aldri skal være helt trygg på at en hund ikke kan komme til å bite, så stoler jeg faktisk 110% på ham. Har gjentatte ganger fått testet ham på dette, og fått bekreftet hvor trygg han er, når han blir tvunget inn i ekle situasjoner. Han elsker andre hunder, dyr og bebier, og starter aldri en slosskamp med noen! Han elsker kaninen vår, og det beste han vet er å være med i stallen, noe som er veldig viktig, i og med at hestene også er noe som tar mye av min tid. Vi er fortsatt ikke nummer 1 på lydighet, men det kommer seg og den siste tiden har vi gjort veldig store framskritt... Nå blir det lydighetskurs framover!!! På Jonas sitt repertoar finner man  bl.a. "sitt", "ligg", "på plass", "aport" (henter ting jeg peker på, men brukes mest i sammenheng med redningshundtreningen, da han må være 100% på aporten før han kan begynne å trene varsling med bringkoppel), "stå opp", "stå pent" (og se på meg mens han logrer), "på plass", "krabbe", "snurre" (rundt seg selv), "halse" (bjeffe), "kysse" (der jeg peker, f.eks. på kinnet mitt), "legg hodet her" (der han blir bedt om å leggehodet), "bakk-bakk" (rygge), "hopp" (gjennom armene, over benet mitt, over hinder osv...), "bli", sitte og stirre intenst på noe han har veldig lyst på, uten å røre det før jeg sier "Vær så god" og komme på innkalling...og mer vil det bli... Nå kan han til og med  gå pent i bånd, og gå på plass uten å sette av sted hver gang det kommer en hund forbi...hehe... Han er kjempe flink til å finne ting jeg har gjemt...kan til og med legge distraksjoner i veien for ham, så går han rett forbi og leter til han finner det jeg ba om... Når han er i rette humøret kan han også hente og plukke opp ting for meg...men når han har en litt rebelsk perriode hender det at han beholder den tingen selv...hehe...

Jonas og jeg trener med Norske Redningshunder, noe han syns er utrolig moro! Vi er helt bitt av basillen, og målet er å bli en godkjent ettersøksekvipasje i løpet av ikke alt for mange år. Vi har dessverre ikke fått trent så mye som vi hadde håpet den siste tiden pga Jonas sin øyeoperasjon, og sykdom på meg, men vi har jo ikke dårlig tid, og gleder oss til å komme tilbake for fult! Vi stiller også ut en del, for vi syns det er så gøy, og jeg er heeelt bitt av basillen, hehe, og den kjekke gutten min ble 2 år og 4 måneder gammel norsk utstillings champion! Flinke gutten til mor! :D

Ellers er Jonas som alle andre typiske pinschere: Rolig inne, veldig aktiv ute, veldig lettlært når ting trenes inn i korte og effektive økter. Han kan fint spare seg for å gå ut i regnvær, med mindre vi skal noe som er veldig gøy, og liker å sove leeenge...særlig hvis han får ligge i sengen, under dynen...!!! Dessuten har han også vist at han er en utmerket vakthund, men han er aldri gneldrete eller aggressiv!

Mange synes det er tullete med "menneskenavn" på dyr, men jeg syns bare det gir dem mer personlighet jeg. Jonas er som skapt for navnet sitt...kunne ikke hett noe annet...men han blir også kalt Lille Jo, eller Jo (...eller "Stinky" når han har rullet seg i noe han skulle holdt seg unna...)... Det mest opplagte er vel at dette er en forkortelse av navnet hans, men det var ikke derfor han opprinnelig fikk dette kallenavnet... Min venninne har en sønn, som var 2 år da jeg fikk Jo, og en colli på 1,5 år. Da de fikk hunden gjorde den selvfølgelig, som alle andre valper, en del ugang... Det ble da til at det ble ropt mye NEI til valpen, og dette plukket den da 1,5 år gamle gutten opp... Han trodde rett og slett at hunden het "Lille Nei"...hehe...og siden vi fikk hund ganske på likt, falt det seg liksom naturlig at min måtte hete "Lille Jo"...Nei og Jo... :b

Jonas etter å ha tatt sitt første CERT i Letohallen mars -07

*          *          *

NPKs krav til oppdrettere og avelshunder

Kontakt oss:ninabrattestaa@hotmail.com

*          *          *

KURS JONAS HAR DELTATT PÅ:

- Valpekurs ved Hundesenteret, høsten/vinteren 2005 -

- Ringtrening med Irene sommeren 2006 -

- Introkurs med Norske Redningshunder 9. og 10. februar 2007 -

- Lydighetstrening med NRH fra 19. februar 2007 -

- Rundering- og sportrening med NRH fra april 2007 -

- LP-Konkurransekurs, Norsk Hundeskole v/Heidi Linnerud, høsten 2009 -

*          *          *

Tusen takk til Kennel Rattenjäger for verdens beste gutt!