Far: Rattenjäger Bellender Bursche

Mor: Gangland Carmela Minniti

FIN UCH Ceriinan Carolus

FIN ESTUCH Ceriinan Hilda

NUCH Stallvaktens Castro

SUCH Elstenberg Ophelia

FIN UCH  Ceriinan Tony

FIN UCH Ceriinan Yenina

INT UCH, NORD UCH, KBV, NV-95/-97/-98, NordV-98 Yarracitta Reticcarudolf

Ceriinan Unramari

NUCH Cæsar

NUCH Xitamiz Enya

Lankirk Seriously Sloshed

Elstenberg Racy Atalanta

Historien bak Otto

Da det bla aktuelt å skaffe seg hund nr to hadde jeg allerede gått med dette i tankene i lang tid, og i påvente av at Jonas skulle komme opp i den alderen jeg ville ha ham før jeg følte det var riktig å få en til i hus hadde jeg et par år på å planlegge, tenke og granske hunder og stamtavler opp, ned og i mente...og tilbake igjen.... Det er mye som skal klaffe når man skal ha seg hund, og når man allerede har en som er alt man kan ønske seg og mer, blir alt som kommer etter målt opp mot den, og ingen ting kunne liksom måle seg meg Jonas. Etter hvert var det vel nesten så hverken jeg eller noen andre trodde at jeg noen sinne skulle klare å finne en hund som oppfyllte alle kriteriene jeg hadde satt meg for foreldredyr, oppdretter osv osv, for jeg visste akkurat hva jeg ville ha og ikke ha, og det litt for godt... Finner man hunder man liker eksteriørt mangler kanskje den mentale biten, har man den mentale biten mangler kanskje helsen osv, og i tillegg er det kanskje ikke alle som driver oppdrett på en måte man liker, og som har samme syn på hund og hundehold som en selv, så det er mye som skal tas i betraktning... For meg var det viktig å finne en kombinasjon som utfylte hverandre godt eksteriørt, og som jeg trodde ville gi meg det jeg ønskete eksteriørt (er man bitt av utstillingsbasillen, så er man det, hehe...), men viktigst av alt var det å finne kombinasjoner som forhåpentligvis ville gi mentalt gode valper, med masse arbeidslyst og god helse! Etter mye graving og om og men, til jeg omtrent holdt på å bli GAL, kom jeg fram til en liten håndfull med planlagte kull som jeg kunne tenkt meg valp fra. De to mest aktuelle kullene hadde mye de samme hundene i stamtavlen, og ett av dem var da selvfølgelig Ulrikas kull etter Zeb og Pinky...

Jeg har likt Pinky utrolig godt siden første gangen jeg så henne, og syns hun er en fantastisk nydelig hund med masse sjarm. Zeb var jeg helt supersvak for siden jeg ser så mye av det jeg liker så godt hos Jonas i ham, både eksteriørt og mentalt, så jeg hadde virkelig lyst på en hund etter ham, og dette var antakelig sist sjanse. Dette er to hunder med en mentalitet og arbeidsmotor som jeg ønsker meg, og med hunder bakover i stamtavlen som er helsesjekket friske opp i høy alder og som er kjent for sitt flotte vesen. Verdien av å kunne avle på en så mentalt stabil hund som Zeb, som er helsesjekket og frisk i så voksen alder som 10 år, er for meg gull verdt! Og når han tillegg hadde denne fantastiske arbeidsgleden som jeg leter etter i en hund, og er både lettlært, ivrig på å jobbe og lett å finne en forsterker til, da han ELSKER å kampe, da kunne det for meg egentlig ikke bli stort bedre! Disse to hundene er sparsomt stilt, og uten titler, men med hvert sitt cert, men selv om jeg hadde stor tro på at disse hundene ville utfylle hverandre optimalt også eksteriørt, kom dette litt i andre rekke og ble mer som en bonus, jeg visste at dette var det jeg ville ha, og at det antakelig ville bli lenge til jeg fant enda et kull som for meg kunne måle seg med dette. Men kullet kom litt før jeg hadde regnet med at jeg skulle få gjennomslag for ny hund, så jeg hadde nesten begynt å gi opp håpet om en valp fra denne kombinasjonen...og da jeg i tillegg fikk høre at det kom én hannvalp, tenkte jeg hvert fall at toget hadde gått, og var utrolig lei meg. Da jeg i tillegg fikk se bilde av dette lille vidunderet, som Ulrika kalte Lille Björn var jeg helt solgt, og innerst inne føltes det som om dette var helt ment to be, samtidig som jeg var sikker på at han for lengst var bortlovet, så jeg turte nesten ikke tenke tanken... Jammen var det vanskelig, for det føltes bare såååå riktig, og jeg er litt sånn, at jeg er overbevist om at det er skjebnesbestemt at alle mine dyr har havnet hos akkurat meg, så det var ikke no morsomt å føle så sterkt at denne nydelige tassen var ment for å komme til oss, når sjansen for at det ikke ville skje var så stor... MEN så viste det seg, at den følelsen MÅTTE jo bare stemme, for Ulrika sendte en mail og sa at den lille gutten ikke var bortlovet enda, og at hun hadde blitt glad om den lille gutten fikk lov til å komme til oss, samtidig som Irene sendte meg en mail og spurte om jeg hadde sett denne lille valpen, og om ikke den hadde vært noe for meg...  DA VAR DET GJORT, og Bård MÅTTE overtales! Og for å gjøre en lang historie kort, var han fort like solgt som meg, og Otto endte hos oss! :-D

Da vi kom til Ulrika og Thomas for å hente vår lille bebis var det en liten gjeng med utrolig trygge, glade, lekne og nysgjerrige valper som møtte oss. Turen hjem tok 9 timer, og hele veien lå Otto på ryggen i fanget mitt og sov, kunn avbrutt av noen våkne øyeblikk med litt slikking og kosing, og noen påtvungne tissepauser. Det kom ikke et knyst fra ham på hele turen, og vi var bare så utrolig lettet over hvor trygg og glad denne gutten viste seg å være!

Litt om Otto

At jeg har vært så heldig og hatt sånn flaks med begge mine hunder er jo helt utrolig! Otto er alt jeg hadde håpet på og til og med det jeg ikke turte håpe på, og han er om mulig enda enklere å ha med å gjøre enn Jonas... Han er utrolig trygg, glad, sosial, uredd, leken, lettlært og med en fantastisk arbeidsmotor. Han er ekstremt lett å motivere, og kunne allerede fra første stund holde fokus lenger enn de fleste voksne hunder jeg kjenner under trening. Allerede første dagen på valpekurset gikk han perfekt "fri ved fot", med full kontakt så lenge jeg måtte ønske, og jeg har fått utrolig mye ros fra både instruktører og andre kursdeltakere for denne hunden! Det er utrolig gøy å trene med en sånn hund, og han gjør det ikke minst veldig lett å være hundeeier!

 Otto har ganske mye jaktlyst, men er førerorientert og lett å kalle inn selv om han er på sporet av noe gøy. Selv om jaktlyst kanskje ikke er noe alle vil ha, er jeg veldig glad for å ha en kontrollert form av det, og jeg tror dette vil være til stor fordel for oss når vi begynner med spor, feltsøk og ikke minst rundering, som jeg virkelig gleder meg til å prøve med ham, i og med at han tilbyr dette naturlig når vi er ute og går i skogen...helt utrolig gøy å se på, haha! Men jeg kan nok se for meg at vi vil komme til å få behov for å jobbe med å senke farten litt, for her går det unna gitt! Og det at det er såpass mye jaktlyst i ham gjør at jeg bevisst har ventet med å starte med viltspor/blodspor med ham, for ikke å vekke uønskede ting som gjør det vanskeligere for meg å begynne arbeidet med det jeg egentlig vil drive med, nemmelig bruks.

I motsetning til Jonas er Otto en veldig underkastende type, uten at han på noen måte er redd eller usikker, og han er ekstremt var på komandoer og beskjeder fra oss, så det skal ikke mer til enn et lite kremt for å få han til å slutte hvis han gjør noe vi ikke vil, eller for å få ham til å slippe noe godt han har funnet. Dette gjør ham til en veldig enkel hund å "dressere", men han ville nok absolutt ikke fungert optimalt med en fører som var hard i stedet for myk og oppmuntrene, og dette er heller ikke nødvendig med en så myk hund som han er.

Otto har også vist seg å bli en hund med mange eksteriøre fordeler, og jeg gleder meg til å se hans videre utvikling. Foreløpig er noen av hans eksteriørt sterke sider jeg kan nevne hans gode hode og sterke underkjeve, hans gode front og brystkorg, hans gode benstamme og stramme poter, hans stramme rygg, som er godt skrående og med en veldig godt markert manke, hans fine hale og veldig gode vinkler og ikke minst hans nydelige mørke rødfarge og glatte fine pels. Mye av dette er ting jeg syns vi mangler en del av hos pinscheren, så jeg er veldig fornøyd også med den eksteriøre utviklingen han har vist. Om jeg skal klage på noe må det være at jeg gjerne skulle ønske at han var litt bedre pigmentert rundt øynene, og hadde svarte våtkanter i stedet for brune, som han har. Otto er en skikkelig shower, som hittil har vist seg utrolig godt i ringen og sjarmert dommerne i senk. Han er en utrolig enkel og morsom hund å stille, og at så mange dommere uavhengig av hverandre har sagt at dette er en spesiell hund varmer mitt hjerte!

Otto er en hund som er utrolig rolig og kosete inne og full av motor ute, men lett å roe ned også i situasjoner hvor det er naturlig at hundene girer seg opp. Selv på utstilling har han helt siden han var valp helt fint klart å koble ut, og ligge på ryggen i fanget eller i buret sitt og sove. Han er enkel å grei å ha med andre hunder, mennesker og dyr i alle aldere, og er en ekte stallhund. Otto er også en huns som det er veldig lite lyd i , annet enn noen koselyder som minner mest om noe en katt ville sagt, og han har til den dag i dag ikke bjeffet en eneste gang hverken på hunder eller mennesker. De eneste gangene han gir litt lyd fra seg er for å varsle når det kommer noen på døren, og sånn vil jeg jo også ha det!

Vi er utrolig glade for å ha fått denne tassen i hus. Han er en hund med utrolig mye personlighet, og selv om han er både vakker og søt, er han samtidig også den rareste hunden jeg noen gang har sett, og han gir oss hver dag noe å le av bare ved å være seg selv. Han gjør det lett å være hundeeier, og til og med Bård, som i utgangspunktet ikke var så interressert i dette med hund, må stadig kommentere hvor enkle og greie disse guttene er, og det er jeg veldig glad for! Tusen takk Ulrika, for at du også følte at denne gutten var ment for oss! Jeg vet hvor spesielle disse valpene er for deg, så jeg setter stor pris på at du ville la lillegutt komme til akkurat oss! Du har gjort en fantastisk jobb med å informere og oppdatere oss i ventetiden, og å tilvenne og sosialisere valpene den tiden de har vært hos deg, det er gull verdt for en valpekjøper! Det at du valgte å gjøre denne kombinasjonen når du gjorde må ha vært meningen, for nå lever Zeb videre i sin sistefødte sønn!